Relevante krav til testing i laboratoriet
Kjemiske reagenser er kjemikalier med høy renhet som oppfyller visse kvalitetskrav og er det materielle grunnlaget for analytisk arbeid. Reagensets renhet er svært viktig for den analytiske testen. Det vil påvirke nøyaktigheten av resultatet. Hvis reagensens renhet ikke oppfyller kravene til den analytiske testen, kan ikke nøyaktige analytiske resultater oppnås. Riktig valg og bruk av kjemiske reagenser vil direkte påvirke om det analytiske eksperimentet lykkes eller mislykkes, nøyaktigheten av eksperimentet og kostnadene ved eksperimentet. Derfor må instrumentbrukeren fullt ut forstå arten, typen, bruken og bruken av det kjemiske reagenset.
I henhold til kvalitetsstandarder og bruksområder kan kjemiske reagenser grovt deles inn i standardreagenser, vanlige reagenser, reagenser med høy renhet og spesialreagenser.
1 Generelle krav til inspeksjonsmetoder
- 1 Veiing: refererer til veiing med vekten. Nøyaktighetskravet uttrykkes med det effektive sifferet i verdien, for eksempel «vei 20.0 g…». Veienøyaktigheten er ±0.1 g; «veier 20.00 g…». Mengdenøyaktigheten er ±0.01 g.
- 2 Nøyaktig veiing: refererer til veiing med en presisjonsvekt med en nøyaktighet på ±0.0001 g.
- 3 Konstant mengde: refererer til forskjellen i kvalitet etter to påfølgende tørkinger eller brenninger under de spesifiserte forholdene, men ikke overstiger det spesifiserte området.
- 4 Måling: refererer til operasjonen med å måle det flytende stoffet med målesylinderen eller målekoppen, og presisjonskravet er representert av det effektive sifferet i den numeriske verdien.
- 5 suging: refererer til operasjonen med å ta flytende stoff med en pipette og en gradert pipette. Nøyaktighetskravet er representert av et signifikant siffer av verdien
- 6 Blindprøve: refererer til resultater oppnådd ved parallell drift, bortsett fra at ingen prøve tilsettes, ved bruk av samme analytiske prosedyre, reagenser og dosering (unntatt mengden standard titreringsløsning i titreringsmetoden). Brukes til å trekke fra deteksjonsgrensen for reagensbakgrunnen og beregningsmetoden for testing i prøven.
2 reagenskrav og grunnleggende representasjon av løsningskonsentrasjonen
Vannet som brukes i testmetoden refererer til destillert vann eller avionisert vann når ingen andre krav er angitt. Når det ikke er spesifisert hvilket løsemiddel som brukes til å fremstille løsningen, betyr det en vandig løsning. Når den spesifikke konsentrasjonen av H2SO4, HNO3, HCL, NH3·H2O ikke er spesifisert i testmetoden, refererer den til konsentrasjonen av det kommersielt tilgjengelige reagenset i spesifikasjonen. Væskesdråpen refererer til mengden destillert vann som strømmer ned fra standarddråpetelleren. Ved 20 °C tilsvarer 20 dråper 1.0 ml.
De representative metodene for løsningskonsentrering er:
1 uttrykkes i standardkonsentrasjonen (dvs. konsentrasjonen av stoffet): den er definert som mengden av stoffet som inneholder det oppløste stoffet per volumenhet av løsningen, og enheten er Mol/L.
2 uttrykkes i form av proporsjonal konsentrasjon: den uttrykkes som den blandede massefraksjonen av flere faste reagenser eller den blandede volumfraksjonen av det flytende reagenset, og kan registreres som (1+1) (4+2+1)
3 uttrykt i massefraksjon (volumfraksjon): uttrykt som massefraksjonen eller volumfraksjonen av det oppløste stoffet i løsningen, som kan registreres som w eller ф.
4 Hvis løsningskonsentrasjonen uttrykkes i masse- eller volumenheter, kan den uttrykkes som g/L eller i passende brøkdel (f.eks. mg/ml).
Krav og andre krav for formulering av løsninger:
Renheten til reagensene og løsningsmidlene som brukes i fremstillingen av løsningen, bør være i samsvar med kravene i det analytiske prosjektet. Reagensene oppbevares vanligvis i harde glassflasker. Lut- og metallløsningene oppbevares i polyetylenflasker og oppbevares i brune flasker i mørket.
Parallelle tester må utføres under testen. Metoden for representasjon av testresultatene skal være i samsvar med representasjonen av standarder for næringsmiddelhygiene. Beregningen og verdien av dataene skal følge de gjeldende numeriske reglene og numeriske avveiningsreglene.
Under inspeksjonsprosessen skal inspeksjonen utføres i strengt samsvar med de analytiske prosedyrene som er spesifisert i standarden. Beskyttelsestiltak skal iverksettes mot usikre faktorer (forgiftning, eksplosjon, korrosjon, brannskader osv.) i eksperimentet. Det fysisk-kjemiske testlaboratoriet implementerer analytisk kvalitetskontroll. Basert på etablering av gode tekniske spesifikasjoner, bør det fysisk-kjemiske testlaboratoriet ha tekniske parametere som deteksjonsgrense, presisjon, nøyaktighet og tegning av standardkurvedata. Inspektøren skal fylle ut inspeksjonsprotokollen.
